Burde jeg søke offentlig tilskudd?

Publisert: 19. desember 2024
Skrevet av Ask Gram Franck

Offentlig finansiering (soft funding) er “ikke-utvannende” økonomisk støtte, som betyr at du beholder fullt eierskap til selskapet ditt. Den gis vanligvis av offentlige institusjoner som “statsstøtte” til spesifikke prosjekter – gjennom tilskudd, lån eller skatteinsentiver.

Kan jeg bare "få" penger av myndighetene?

Ikke helt. Statsstøtte, finansiert av skattebetalerne, skal fremme innovasjon, ren energi, kriseberedskap og bedre produkter og tjenester. For å sikre dette finnes strenge regler og prosesser.

For eksempel beskriver den 78-siders General Block Exemption Regulation (GBER) hvilke typer statsstøtte som er tillatt i EU og EØS, med ulike støttesatser basert på selskapets størrelse og type støtte. I tillegg finnes en 60-siders User guide to the SME Definition, som avgjør om en bedrift regnes som SMB eller stor virksomhet – noe som direkte påvirker støttesatser (20–100 % av prosjektkostnadene).

Dette nevner ikke engang de tusenvis av sider med nye utlysninger hvert år, som spesifiserer hvor mye penger som finnes til hvilke typer teknologi og problemløsning – fra en lang rekke ulike finansieringsmyndigheter.

Selv om du finner riktig ordning og klarer å skrive en god søknad, må du også håndtere rapportering, skatteimplikasjoner og potensielle problemer som prosjektendringer eller bortfall av støtte i etterkant. Dette spiser av tid til å drive virksomheten din og levere produkter med verdi.

Tiden er den største kostnaden

Myndighetene deler riktignok ut hundrevis av milliarder euro hvert år til private selskaper, men å navigere i regelverket rundt disse midlene har en høy kostnad: tid - kanskje den mest verdifulle og irreversible ressursen av alle.

For å gi deg avkastning på tiden du brukte på å lese dette, la oss se på noen viktige spørsmål du bør vurdere før du søker myk finansiering:

Tilskudd innen EU

I 2021 allokerte EU27-landene 334,54 milliarder euro til offentlige tilskudd, rundt 2,3 % av samlet BNP.
68,51 milliarder euro gikk til miljø- og energiinitiativer, og FoU&I økte med 53 % til rundt 19 milliarder euro. Direkte tilskudd dominerte fortsatt og utgjorde 58 % av den totale støtten i 2021. Skattetiltak sto for 14 %, mens garantier utgjorde 8 %.

Tyskland var landet som brukte mest på offentlige støtteordninger med 121,21 milliarder euro i 2021 (36 % av EU27s totale støtte). Deretter fulgte Frankrike (63,3 milliarder euro, 19 %), Italia (31,53 mrd., 9 %), Spania (20,45 mrd., 6 %) og Nederland (16,21 mrd., 5 %). I tillegg delte EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein ut 8,1 milliarder euro i statsstøtte i 2021 - en økning på 37 % fra 2020, i stor grad på grunn av pandemien. Norge mottok 94 % av dette (7,6 milliarder euro), hvorav 2 mrd. gikk til miljøvern, 1 mrd. til regional utvikling og 807 millioner til FoU.

Tilskudd og skatteinsentiver varierer mye: mange selskaper, inkludert små startups, får såkalt “de minimis”-støtte, opptil 300 000 euro over tre år. Samtidig finnes det langt større ordninger, som EUs Innovasjonsfond på 40 milliarder euro for investeringer i miljøteknologi fra 2020 til 2030 (for eksempel produksjon av fornybar hydrogen og karbonfangst og -lagring).

1. Hvordan finner jeg en utlysning som passer prosjektet mitt?

For å øke sannsynligheten for å få støtte, bør du se på:

Kvalifikasjoner og “funding fit”
Oppfyller prosjektet og organisasjonen kriteriene for programmet når det gjelder partnere, kapital, lokasjon, teknologimodenhet osv.?
Er det en unik match? Leter programmet etter akkurat det dere tilbyr?
Støttesats og maksimal støttesum/skatteinsentiv/lån
Hva er det optimale finansieringsscenariet? Mange programmer dekker ca. 45 % av prosjektkostnadene opp til 2,5 millioner euro, og krever 55 % egenfinansiering.
Konkurransegrad
Hva er innvilgelsesprosenten? Noen ordninger ligger på 80–90 %, andre så lavt som 2–3 %.
Grad av kompleksitet
Alt annet likt: velg den enkleste ordningen å søke, administrere og rapportere på. Hvor lange er søknadene? 100 sider? 20 sider? 5 sider? Hvor mange timer vil dere bruke for å konkurrere om midlene?

2. Hvem skal ta ansvar for søknadsskrivingen?

Ofte krever en vinnende søknad omfattende bidrag fra CEO/CTO/CFO, og deres tid har høy alternativkostnad. En god konsulent kan være nøkkelen til å sikre tilskudd, lån og insentiver på en effektiv måte - i stedet for at prosessen bare blir et stort tidssluk. En god konsulent:

Har dyptgående kunnskap om myk finansiering
De kjenner regelverket og kan veilede deg mot programmene som gir best “return on time invested”. Dette innebærer en kompleks vurdering av faktorer som støttesats, maksbeløp, kvalifikasjonskrav, konkurranse, tilgjengelige midler, muligheter for å kombinere støtte og kompleksiteten i søknads- og rapporteringsprosessen.
Har erfaring fra mange lignende prosesser
Gjennom erfaringsgrunnlag og mønstergjenkjenning vet de hva som fungerer for ulike programmer og hvordan man utformer en vinnende søknad.
Evner å raskt forstå prosjektet ditt og oversette det til en sterk søknad
Ideelt sett har de faglig bakgrunn relevant for din teknologi — enten det er vitenskapelig (biologi/fysikk), teknologisk (IT/ingeniørfag), finansielt eller humanitært.
Har grunnleggende forståelse for økonomistyring og entreprenørskap, slik at de kan svare godt på CFO/CEO-relaterte spørsmål. Sterke kommunikasjonsevner, samarbeid med stakeholders og finansieringsmyndigheter, og evne til å skrive tydelige og overbevisende søknader er essensielt.

Din bedrift vet hva som er best for dere

I bunn og grunn handler det om hvor mye tid og hodebry du kan spare deg, hvor mye øker bruk av konsulenttjenester sjansen for at du kan motta støtte og veier denne kostnaden opp mot honoraret. En samtale med en konsulent kan gi nyttig innsikt om nettopp dette, men til syvende og sist er det kun du og ditt selskap som kan vurdere hvilken løsning som er best for dere.